INFO - siden 
Se også våre oppslagstavler på Jonsetangen og ved Østerdamveien

Scott H. Rönnes har send oss denne artikklen om Isforholdene på Øyangen:
Litt teori.
Når vannet på Øyangen fryser til is. 
Det er mange av våre medlemmer som er avhengig av trygg og farbar is for å komme til sine hytter. Vi vet jo alle at det blir is på vannet om vinteren. Men har man egentlig tenkt på hva som skjer før og etter at isen har lagt seg?  Nedenfor følger litt elementær teori:  
Vann er tyngst ved en temperatur på +4 grader.  Ved høyere og lavere temperatur er vannet lettere. Dvs, hvis 1 liter +4 graders vann veier 1 kilo, så veier 1 liter varmere og kallere vann noe mindre. Og lette vannskikt flyter oppe på tyngre vannskikt.
En fin sommerdag kan badevannet i Øyangen være f eks +20 grader. Herlig. Men hvis vi stikker bena langt ned i vannet, så kjennes det kaldere.  Hvorfor? Jo fordi det varme overflatevannet er lettere. Der flyter ovenpå. Det kaldere vannet, som er tyngre, synker lengre ned. 
På høsten avkjøles overflatevannet. Det blir tyngre enn vannskiktet under, og det synker da nedover.  De varmere skiktene under flyter da tilsvarende opp. Dette avkjøles også, og det kalde overflatevannet byttes igjen ut med varmere lag i skiktene under. Dette kalles konveksjon. Rent teoretisk fortsetter det slik til alt vannet fra topp til bunn har en temperatur på +4 grader. 
Så fortsetter avkjølingen av overflatevannet ytterligere fra +4. Men da blir overflatevannet lettere (se andre avsnitt), og det forblir på overflaten. Til slutt har dette en temperatur på 0 grader (som er veldig lett), og neste steg er at det fryser til is. Hvis det setter i gang å blåse akkurat når isen har begynt å legge seg, så forsvinner den igjen en kort stund (ikke i viker som ligger i le for vinden) fordi varmere vann rotes opp til overflaten. Fisken svømmer altså hele vinteren i ca +4 graders vann (noe kaldere nærmest isen).
Det tynne islaget avkjøles ytterligere fra luften, og isens tykkelse øker. Dette blir hva man kaller stålis. Bæreevnen til stålis i kg = 5 ganger istykkelsen (cm) i andre potens. Dvs 4 cm tykk is kan bære 5 x 4² = 5 x 16 = 80 kg. Og 10 cm tykk is kan bære 5 x 10² =  500 kg. Kilde NVE.
I 2004 da det kom lite snø og veldig sent i sesongen ble stålisen ca 50 – 70 cm tykk.  I år kom det store mengder tørr og luftig  snø veldig tidlig i sesongen. Denne type snø isolerer godt og hindrer videre fortykkelse av stålisen.  Så i år er stålisen ca 15 – 20 cm tykk. Noen steder tynnere. Og tykkere blir den ikke. 
De store snømengdene vi har i år er tross alt tungt for isen å bære. Isen trykkes ned i vannet på midten, og henger igjen langs land og på grunner. Den tynne stålisen sprekker pga denne tyngden. Vann flyter opp og fukter de tørre snø lagene oppe på isen. Dette skaper det vi kaller for overvann. Så lenge det er overvann øker ikke tykkelsen på stålisen, helt enkelt fordi overvannet er 0 grader eller varmere, og vann isolerer dessuten godt. Overvannet kan selvfølgelig fryse, men det skaper en porøs og lite homogen  is som har dårlig bæreevne.  Også den isolerer og hindrer stålisen fra å bli nevneverdig tykkere. Det bør nevnes at sprekker i isen gjør den 40 – 75% svakere.  Kilde NVE.
På steder med strømning i vannet, f eks ved bekkeos, blir +4 graders vann virvlet opp mot stålisen. Denne smelter delvis nedenifra, og det kan skape utrygge forhold.  Vårisen er skummel. Mildværet lager vertikale nåler i isen, som sklir fra hverandre under belastning.             

Krav om innbetalig av kontingent er sendt ut: 

Kort frist denne gangen - 15 mars - innbetal i tide - husk at det koster både arbeid og penger å sende ut purringer på kontingenten - husk at kontingenter kommer alle medlemmene til gode i form av et trygt og godt miljø, hindre forurensing og hærverk rundt om i Øyangtraktene.

Hva kommer navnet Ringkollen fra ?

En teori kan være der solen ”står opp” på vårjevndøgn - 20. mars - sett fra Veigin – området, nærmere bestemt Veien kulturminnepark. Kan verden sett fra fortidens Veigin ha hatt betydning for navnet på toppen som troner over Kolltjern og det øvrige ringkollområde ? – Ja, mener historisk interessert Trygve Berger som sier dette i en artikkel i Ringerikes Blad 27 desember 2004. Kanskje dette bare er en tilfeldighet eller kanskje ikke – hvis en kan ta utgangspunkt i årsringen eller århjulet, eller sola som en ring, kan vi ha med opprinnelsen av navnet Ringkollen å gjør.  

Les mer om Veigin på: http://www.ringeriksporten.no/Veien/hringariki.htm

En annen teori kan være at navnet har opphav fra Ringerike - kong Ring's rike. 
Ringkolltoppen er godt synelig over store deler av Ringerike. det kan derfor være
 sannsynlig at toppen har fått navn etter RING-erike - RING-koll-toppen.

Noen bedre forslag ?

Ringkollstua               Se oppslag i bommen og på stua om åpningstider.	RINGKOLLSTUA De nye driverne av Ringkollstua er klar for en ny sesong - skriver Ringerikes Blad.  Kleivstua AS har nå  overtatt ansvaret for driften av Ringkollstua. Fra andre helga i september er stua åpen for  publikum på vanlig måte. Driften av Ringkollstua er i første omgang rettet mot lokalmarkedet på Ringerike - med møter og selskaper  på dagtid. Skistueprofilen vil bli opprettholdt. Så snart fylkesmannen har tatt stilling til makeskifte av  naboeiendommen vil en som nevnt tidligere arbeide videre med reguleringsplanen som skal munne ut i bygging av  tre bygninger med 15 - 20 senger i hver. Hovedfokus er at Ringkollstua skal bestå som et sted for allmennheten. Kilde: ringblad.no
Ringkollen kapell eller Ringkollen sportskapell På 60 - tallet var det planer om å bygge et sportskapell i skogsområdene øst for Haugsbygd, og den 9. oktober 1982 kunne Ringkollen kapell innviees.  Utenom gudstjenester brukes kapellet også som kafé. Kapellet er bygd der den gamle Ringkollstua sto. "Gamle" Ringkollstua brant ned høsten 1970.
	Vaktordning og fiskeoppsyn Området overvåkes av vår egen vaktmann  (sheriffen) og fiskeoppsynsmenn. "Vokt dem for Sheriffen"  - han ser og hører alt som skjer i  området Ringkollen og Øyangen.
Ringkollveien Bomavgiften er kr 25,00 pr tur. Årskort får en kjøpt i  Sparebank 1) Ringerike. Prisen er kr 500,00 pr år.  Østerdamveien Sommerpris kr 20,00 pr tur
	Ringkollen hoppanlegg Mange hundre dugnadstimer ligger bak hoppanlegget på  Ringkollen.  Anlegget er bygd for å rekruttere til hoppsporten på  Ringerike.
Ringkollen alpin Alpinbakken ved Ringkollstua er blitt populær - stor aktivitet både på dagtid og kveldstid - Ringkollen Alpin har flere aktiviteter, bakken er blitt utbedret det siste året. Det er funbokser, bigjumps, raeils, corner, nose press box og hopp i alle størrelser. Se forøvrig oppslag i bakken og på Ringkollstua.
	Ringkollområdet er et fantastisk  rekreasjonsområde  med mange muligheter - sommer som vinter.
Ringkollen skistadion Ringkollen skistadion eller Ringkollen skianlegg byr på mange muligheter. Lysløype, oppkjørte og preparerte  skiløyper. Utgangspunkt for korte og lange skiturer.  Arene for konkurranser - langrenn og skiskyting. Skileik ved Ringkollstua, servering, dusj og badstue og "badestamp".
Vannkvaliteten i Øyangen Det ble tatt vannprøver av vannet i Øyangen  høsten 2004. PH verdien var 6,6 mot normalt 7,0. Så kvaliteten har aldri vært så bra som nå. For de litt mer tekniske kan sies at PH 7,0 er et helt nøytralt vann. Høyere tall viser at vannet er mer alkalisk, dvs det skummer dårlig , og det blir fettbelegg i badekaret etter at vannet er tappet ut. Tall under 7,0 viser at vannet er syrlig, og det kan komme av sur nedbør med forurensinger fra kontinentet. Det er derfor man tilsetter kalk, for å øke PH verdien.	Har du gamle bilder eller annet som kan ha  interesse - enten fra Øyangen eller Ringkollområdet så tar vi gjerne i mot disse for å legge de ut på Web-sidene våre. Send det til postkassa vår:
For fiske og fiskekort -  se egen siden om Fiske i Øyangen

 Sist endret: 06.03.2007                              Se også våre oppslagstavler på Jonsetangen og ved Østerdamveien.

                           Vedtekter   Fiskesiden   Historiesiden  Nyttige linker  Infosiden  Adresser og telefoner   Kartside   Gammelt kart   Gjestebok  Nytt og nyttig